En ny studie fra State University of New York Upstate Medical University viser at bruk av cannabis på fritiden ikke nødvendigvis fører til kognitive svekkelser, men faktisk kan redusere risikoen for kognitiv svikt. Forskning som ble publisert i tidsskriftet Current Alzheimer Research, viste at ikke-medisinsk bruk av cannabis reduserte sannsynligheten for SCD med 96 %. Dette er ikke i tråd med tidligere studier som viser at cannabisbruk fører til en nedgang i hjernens funksjon. Studien medforfatter Dr. Roger Wong bemerket til og med årsaken til resultatene som kan omdefinere effekten av marihuana-produkter på hjernens helse. Siden det fortsatt ikke er mulig å forebygge demens, gir slike funn indikasjoner på nye metoder for å bremse kognitiv svikt.
Oversikt over studien
En gruppe forskere fra State University of New York Upstate Medical University ønsket å finne en sammenheng mellom cannabisbruk og en nedgang i kognitive evner. De hentet data fra CDCs Behavioral Risk Factor Surveillance System fra 2021 og inkluderte nesten 4800 voksne amerikanere fra 45 år og oppover. Det primære målet med studien var å finne ut om medisinsk, ikke-medisinsk eller dobbelt bruk av cannabis og respektive forbruksfrekvenser påvirket SCD, som er en uønsket alvorlighetsgrad av hukommelsessvekkelse eller forvirring oftere enn før i løpet av et år.
Viktige funn
Det var et overraskende funn at bruk av cannabis på fritiden var forbundet med en betydelig lavere risiko for SCD. Studien slår dermed fast at sannsynligheten for SCD hos ikke-medisinske cannabisbrukere var 96 % lavere enn hos ikke-brukere. Denne konklusjonen er stikk i strid med andre lignende studier som hadde fastslått at cannabisbruk var en hovedårsak til kognitiv forverring, noe som har endret de tidligere oppfatningene om cannabis’ effekt på kognitiv helse.
Etterfølgende analyser viste at selv om både dobbeltbruk av cannabis, medisinsk bruk og ingen bruk var signifikant forbundet med redusert risiko for SCD, var økningen i hyppigheten av begge disse bruksmåtene ikke statistisk signifikant. Studien tyder på at disse resultatene indikerer at de kognitive fordelene kan være mer fremtredende ved ikke-medisinsk bruk. Det detaljerte spørreskjemaet dekket aspekter som hyppighet og måte å bruke cannabis på, slik at undersøkelsen beskrev respondentenes bruksmønster i stor grad.
Den beskrev også hyppigheten av de ulike måtene brukerne inntar stoffet på, og det viste seg at røyking var den viktigste metoden. Forfatterne observerte imidlertid at selv om den generelle trenden viste seg å være positiv, så det ut til at regelmessig cannabisbruk hadde en viss innvirkning på svekket kognitiv funksjon, om enn ikke statistisk. Disse studiene viser at cannabiseffekten og kognisjon ikke er svart-hvitt, det er mer å lære om effekten av cannabisforbruk på menneskets kognitive evner.
Analyse av bruksmønstre for cannabis
I studien ble ulike mønstre for cannabisbruk analysert med fokus på forskjellen i hyppighet, hovedbruk og måter å ta det på som påvirket resultatene på kognisjonstestene. Når det gjelder cannabisbruk, oppga 7,9 % av de 4 784 respondentene i studien som er 45 år eller eldre, at de bruker cannabis. Disse brukerne ble kategorisert basert på årsaken til bruken: disse undertypene inkluderer ikke-medisinsk bruk av reseptbelagte legemidler, misbruk av reseptbelagte legemidler eller både medisinsk og ikke-medisinsk bruk av reseptbelagte legemidler.
Når det gjelder forbruksmønsteret, var røyking den vanligste praksisen blant deltakerne, og andre praksiser inkluderer inntak og absorpsjon gjennom munnen, inntak gjennom magen, fordampning og dab. Undersøkelsen viste at bruksfrekvensen varierte, og respondentene rapporterte en gjennomsnittlig bruk på fire dager i løpet av de siste 30 dagene. Selv om det var en indikasjon på en sammenheng mellom økt hyppighet av cannabisbruk og redusert kognitiv kapasitet, var denne sammenhengen insignifikant, noe som betyr at moderat bruk kan være gunstig.
På samme måte ble det observert en reduksjon i operasjoner for SCD blant personer som brukte marihuana av medisinske årsaker eller av både medisinske og andre årsaker, selv om sammenhengene ikke ble funnet å være statistisk signifikante. Dette tyder på at det kan være forskjeller i virkningen av cannabis avhengig av hensikten og muligheten for å bruke cannabis. Forskningsresultatene tyder på at det er like viktig å ta hensyn til mengden cannabis som til rasjonaliteten bak bruken, og hvordan man bruker det, for å avgjøre hvilken effekt cannabis har på kognisjonen.
Tolkninger og ekspertuttalelser
Roger Wong, ph.d. og medforfatter av studien, uttalte at han var overrasket over resultatene, ettersom andre undersøkelser har bekreftet at cannabis fører til ytterligere kognitiv forringelse. I denne forbindelse understreket han viktigheten av å se nærmere på det faktum at den ikke-medisinske bruken har vist en betydelig forbedring, noe som har blitt tilskrevet muligheten for at det finnes klart forskjellige kjemikalier i cannabis.
Dr. Brooke Worster understreket sammensetningen av cannabis og andelen THC og CBD med hensyn til innvirkningen på kognisjon. Hun foreslo at en forståelse av disse komponentene muligens forklarer hvorfor ikke-medisinsk cannabis ser ut til å ha en beskyttende effekt.
Begge ekspertene innrømmet at søvn kunne være involvert fordi et flertall av brukerne hevdet at cannabis hjelper dem med å få en god natts søvn. Bedre søvnkvalitet kan være et indirekte bidrag til å bremse kognitiv degenerasjon, og dermed bidra med enda en faktor til hvordan bruk av cannabis påvirker hjernen.
Konsekvenser for folkehelse og cannabispolitikk
Resultatene av studien har viktige implikasjoner for folkehelsearbeidet og reguleringen av cannabisbruk. For det første setter de spørsmålstegn ved den tradisjonelle fortellingen om cannabis som et stoff som er skadelig for hjernen, og argumenterer for at det faktisk kan ha positive effekter, særlig blant dem som bruker stoffet på ikke-medisinsk grunnlag. Dette kan føre til undersøkelser om hvordan man kan utnytte disse fordelene til forebyggende tiltak mot tap av kognitive evner.
Fra et politisk perspektiv setter studien fokus på gjeldende politiske reguleringer for bruk av cannabis, spesielt for eldre mennesker som ønsker andre behandlingsformer eller fritidsbruk. Resultatene av denne forskningen kan føre til at grensene og retningslinjene må endres, og at det må utarbeides klarere retningslinjer for beslutningstakerne.
Videre kan helsepersonell bli pålagt å inkludere diskusjoner om bruk av cannabis i behandlingsprosessen, særlig for eldre personer som er bekymret for sin psykiske helse. Opplysning om konsekvensene og hjelp til å ta beslutninger kan forbedre pasientenes resultater og trygghet. Studien konkluderer med at det er behov for mer bevissthet om de potensielle positive sidene ved sosiale medier, samtidig som den advarer mot bivirkningene og behovet for mer forskning og politiske retningslinjer.
Konklusjon
Studien fra State University of New York Upstate Medical University som presenteres i denne artikkelen, har vist at ikke-medisinsk cannabisbruk kan beskytte eldre mennesker mot SCD. Det motsatte fortegnet av det forventede viser at cannabis’ innvirkning på hjernens helse ikke er så enkel som den kan se ut til, og at det derfor er behov for mer forskning. Siden forebygging av demens fortsatt er et betydelig folkehelseproblem, er det aktuelt å undersøke andre strategier, inkludert moderat bruk av marihuana. Disse funnene understreker også betydningen av å revidere gjeldende retningslinjer og helseprotokoller, som bør forbedres i henhold til den nye vitenskapelige kunnskapen, for å imøtekomme behovene til eldre mennesker som bruker cannabinoider til helbredende formål.
